Å bære maske

Jeg leser for tiden en god bok ”Alle er normale til du lærer dem å kjenne” (Lunde forlag). Den skriver om å bære masker. Vi tar på oss en maske for å virke bedre, mer åndelig, mer perfekt enn vi egentlig er.
Men når vi mennesker bærer masker, så ser andre den perfekte fasaden, og det fører lett til mismot. En kan tenke at ”jeg greier aldri leve opp til det mennesket som er SÅ PERFEKT”.

Jeg har båret mange masker, en har vært at jeg skal være snill. Det er slitsomt å bære maske, for en må hele tiden passe på at folk får det rette inntrykket av en. Og så vet en at det er ikke slik en egentlig er. Jeg var livredd for at andre skulle se bak fasaden. Men vet du hva? Det er ikke farlig å vise hvem en er. Det er ikke farlig at andre får se dine svake sider, eller vite om dine nederlag. For meg har det ført til at jeg har fått mange fortrolige venner som godtar meg som jeg er. Jeg har også begynt å tro at Gud liker meg og elsker meg som jeg er, selv om han vet alt om meg.
Selv om det er litt skremmende å ta av masken, vise andre hvem en er, så er det verdt det!

Sefanja 3, 17 : ”Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet.”

Send på epost til en venn Send på epost til en venn