Bekymring
Jeg er en person som har lett for å bekymre meg. Mange ganger har jeg tenkt slike tanker : ”Du som er kristen skal ikke være bekymret”. Jeg har trodd at hvis jeg virkelig var en god kristen, ville jeg ikke ha bekymret meg og så har jeg fordømt meg selv for at jeg gjør det. Derfor har jeg ofte prøvd å skjule min bekymring. For jeg vil ikke bli oppfattet som noen dårlig kristen.
”Vær ikke bekymret”. Hvorfor sier Jesus dette? Han vet at vi mennesker møter mange utfordringer som vil føre til bekymring. Jeg tror at meningen med ordet er at vi ikke skal bli værende i vår bekymring. Vi kan få si det til hverandre og til Gud, si hvordan vi kjenner det og la Han overta ansvaret. Det er ikke alltid lett, men alternativet er så mye verre, nemlig å la kroppen vår gå å bære på det.
”Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! ” Fil 4,6
Det bibelske ordet for bekymring kommer av to greske ord, dele og sinn. Og det er nettopp det bekymring gjør, det splitter sinnet. Engstelse og bekymring deler våre krefter og tanker mellom dagen i dag og morgendagens problem.
Bekymring er ingen sykdom, men kan føre til det. Dessuten nytter det ikke å bekymre seg, det fører aldri til noe godt.
Matt 6,27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
Matt 6,34 ”Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage”.
Det kan bety :”Når tiden kommer vil Gud hjelpe deg med de vanskelige tingene som dukker opp”.
”Gud vil sørge for deg i morgen også. Ta en dag om gangen”. (The Living Bible)
1.Pet. 5,7 ”Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere”.
Send på epost til en venn