Nåde
”Det er bare ved Guds nåde jeg står her, ikke på grunn av at jeg får så mye til eller er spesielt åndelig eller perfekt.”Dette sa taleren på en kvinnekonferanse jeg var på. Jeg trodde henne ikke!
Mine tanker var at hun måtte være et mye bedre menneske enn jeg. Hun kunne rett og slett ikke være så urimelig som jeg var mange ganger. Som når jeg for eksempel kjefter på mannen min og beskylder han for ting han slett ikke er skyld i, bare fordi jeg er trøtt, eller føler meg utenfor.
Nei, det kan ikke bare være nåde som gjør at en lykkes i en tjeneste!
Slik tenkte jeg da.
Dette er noen år siden. Jeg ser nå at det er på grunn av nåde jeg lever og tjener og jeg kan ikke gjøre noe for å få Gud til å elske meg høyere. Det er nesten for godt til å være sant. Men jeg våger å tro det!
I NT betyr nåde Guds ufortjente godhet, det vil si at Gud gir meg noe jeg ikke kan oppnå ved egne anstrengelser. Det betyr at vi blir akseptert av Gud uten å fortjene det, uten at vi er verd det.
Rom 3, 24 : ”Guds nåde gis uforskyldt ved forløsningen ved Jesus Kristus”.
Apgj 17, 28 : ”For det er i ham vi lever, beveger oss og er til”
Send på epost til en venn