Om å være taus
I mange år har det vært vanskelig for meg å være i situasjoner der det var forventet at en skulle snakke, eller heller : jeg ventet det av meg selv.
Å snakke i grupper har vært veldig vanskelig, for eksempel i bibelgrupper. Satt jeg stille hele kvelden, ble jeg etterpå bombardert med tanker om at jeg hadde ødelagt for de andre ved å være så taus. Og sa jeg noe, fikk jeg etterpå gjennomgå av eget tankekjør om at det jeg hadde sagt var dumt, upassende osv.
En gang jeg var svært nedfor på grunn av dette, falt det et kort ut av Bibelen min, der det stod :”Herren skal stride for dere, og dere skal være stille” 2.Mos 14,14.
Det var et kjent bibelvers, men det ble nytt for meg den dagen. Det var som om Gud sa det direkte til meg : ”Du skal få slippe å måtte snakke”. Å være stille betyr jo å ikke si noe.
Jeg tok dette til meg. Hver gang jeg kjente anklager for at jeg ikke sa noe eller sa feile ting, siterte jeg dette verset for meg selv. Jeg skulle få lov til å være stille, dersom det var naturlig for meg.
Etter hvert opplevde jeg at jeg fikk lyst til å si noe i fellesskap med andre kristne, eller at jeg snakket uten å tenke over at det var det jeg gjorde.
Og uansett, enten jeg tier eller snakker, så er jeg elsket og verdifull for Gud.
Send på epost til en venn