“Å møte veggen”
For noen dager siden hadde vi en hyggelig kveld hos gode venner. Samtalen kom inn på det «å møte veggen”, det vil si at en kom til et punkt der en ikke greide livets krav og måtte ta en pause fra jobb og annen aktivitet. Og vi var flere der som hadde hatt det slik. Jeg også.
Det å ikke klare det som var forventet av meg, eller kanskje det jeg forventet av meg selv, var et stort nederlag. Men dette ble også en mulighet for meg til å rydde opp i livet mitt. Jeg skjønte at jeg trengte hjelp, og jeg fikk det, blant annet ved sjelesorgsenteret på Haraldsplass. Men for en overvinnelse det var å gå dit! Jeg husker da jeg skulle møte til første timen. Det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg skulle komme meg usett fra bilen og inn døren til senteret. Jeg var livredd at noen skulle se meg!
Men dette ble starten på en tung, men veldig frigjørende prosess. Jeg fikk ta fram mye gammel bagasje, vonde opplevelser og sår som jeg hadde båret med meg i mange år, helt fra tidlig barndom, og som har preget mange av mine tanker og handlinger som voksen og dessuten tappet meg for krefter. Gjennom sjelesorg, samtale, Guds ord, bønn og forbønn har jeg fått oppleve det som står i Matteus 11,28 :
” Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.”
Dette ligger noen år tilbake i tid. Og mye har skjedd siden da. Det største har vært å kjenne seg elsket og fullstendig godtatt av Gud. At en kan være svak og langt fra perfekt, og likevel kjenne seg ELSKET og VERDIFULL.
Jesus kom nettopp for de svake, for dem som ikke klarte seg selv.
”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.
Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.” (2 Kor 12,8-9)
”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.” (Luk 5,31-32)
Send på epost til en venn