Kan noen skille oss fra Kristi kjærlighet?
Kan noen skille oss fra Kristi kjærlighet ? Angst? Forfølgelse? Fare?
”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt , verken det som er i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”. Rom 8, 33 – 39
I en bok jeg nylig leste, sto det at det var en ting som kunne skille oss fra Guds kjærlighet. Ikke det at vi ikke kommer til himmelen, men det er en ting som kan hindre oss i å oppleve denne kjærligheten her på jorden. Det er fortiden. ”Det er hit fienden går for å minne om gamle synder, som nå er tilgitt” sto det.
Så ofte jeg har hørt på denne stemmen, som har hvisket løgntanker om gamle synder, om feile valg jeg har tatt, om ting jeg har sagt eller tanker jeg har tenkt.
Og disse tankene surrer hele tiden : Jeg må ikke tro jeg er noe som gjør eller har gjort slike ting. Andre kan fortjene Guds kjærlighet, men ikke jeg. Men jeg er høyt elsket. Hvorfor føler jeg ikke at jeg er verdifull ?
Har du det slik? Kanskje du aldri har fått høre det av mennesker at du er verdifull for den du er. Kanskje du bare fikk høre det når du hadde gjort noe som var bra. Og så tror du at slik er Gud og. Og når vi ser på hvor lite vi makter, blir vi full av skyldfølelse. Og følgelig sier følelsene våre at da kan vi ikke være verdig å bli elsket av Gud.
Hør hva Guds ord sier : ”Med evig kjærlighet har jeg elsket deg” Jeremias 31,3
”Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss” 1. Johannes 3,1.
Jeg tenker ofte negative tanker om meg selv . Det som hjelper meg er å si sannheten, som finnes i Guds ord, sitere det for meg selv, og for anklageren. Og be om hjelp fra andre. Det er godt å få høre Guds ord sitert eller lest, og be sammen med noen. Dette har vært en tung veg for meg å gå. Jeg ville så gjerne klare meg selv, være en hjelp for andre. Nå er det jeg som ofte må be om hjelp. Selv om det ofte er ydmykende, så gjør det så godt. En gang jeg skulle gå og snakke med noen om noe som var skikkelig pinlig, følte jeg det som om jeg skulle dø. Det var så forferdelig at andre skulle få vite hvordan jeg egentlig var. Men jeg døde ikke. Jeg opplevde at Gud kom , bøyde seg helt ned til meg og kom med sin tilgivelse. Og så opplever jeg stadig at de som har sett mine nederlag blir mine beste venner.
Slik er det med Gud også.
Send på epost til en venn