Håpløshet

I en av bøkene til Max Lucado, ”En enklere reise”, skriver forfatteren om byrdene som vi skal få legge fra oss. En av dem er håpløshet. Tenk deg at du har gått deg vill i jungelen, du har kommet vekk fra reisefølget og du aner ikke veien ut.  Du vet ikke retningen og ikke hvilken vei du skal gå, og du tenker kanskje at du aldri vil komme ut derfra.  Da vil du helt sikkert oppleve følelser som ensomhet, frykt, engstelse, håpløshet.
Hva ville du trenge for å  finne veie ut av jungelen? 
Ville ikke det være at det kommer en person som kan gi deg nytt mot, og som også kan vise deg vegen ut?  En person som blir hos deg, og som forsikrer deg om at han vet vegen, at du bare skal stole på han? 
For en forskjell! Selv om du fortsatt er inne i jungelen har du fått håp!       
Trærne skygger fremdeles for solen, tornene riper deg opp, villdyr ligger på lur. Omstendighetene har ikke forandret seg, men DU HAR.  Du har forandret deg for du har fått håp. Du har fått håp fordi du har møtt noen som står med deg og som kan føre deg ut av vanskelighetene du er i.
 
Salme 121:Skal jeg se opp til fjellene for å få hjelp? Nei, min hjelp kommer fra Herren som skapte fjellene. Og himmelen også. Han vil aldri la meg snuble, gli eller falle. For han passer alltid på meg, han sover ikke. Herren selv passer på deg.  Han er din forsvarer. Han beskytter deg dag og natt. Han bevarer deg fra det vonde. Han holder sitt øye på deg når du kommer og går, og han passer alltid på deg”. (Eng overs)

Send på epost til en venn Send på epost til en venn