Åndelighet
Det er så fristende å gå rundt å late som en er” åndelig”. En vil så gjerne at andre skal se opp til en, beundre en, tenke at her er en som virkelig får gjort noe for Gud!
Jeg ville gjerne være slik og jeg har i alle år sett opp til personer som har mange fine visjoner, som ser framover og tenker nytt.
Men hva er egentlig åndelighet? Å be fint? Å ha en bestemt nådegave? Å være ivrig i vitnetjenesten? Å tenke nytt? Å være åpen?
Dette har mer med personligheten vår å gjøre, tror jeg.
Å være ”åndelig”, er ikke det å være avhengig av Gud? Å innse at uten Gud kan jeg ikke gjøre noe, det er han som må gjøre det i meg?
Takk at jeg skal få være som et lite, hjelpeløst barn, som kommer til Gud i nød og i smerte og i glede!
Send på epost til en venn