”We impress people with our success, but we impact people with our failures”.

”Vi imponerer folk med vår suksess, men vi påvirker folk med våre svakheter/feiltrinn”.

Dette er virkelig sant. Det er så fristende å skjule sine svakheter, en vil gjerne fremstå som bedre enn det en virkelig er. Men dette skaper avstand mellom mennesker. Det er når vi våger å vise våre svake sider, våre feiltrinn og våre nederlag, at vi virkelig opplever ekte felleskap. Da kan vi være til hjelp for hverandre, og da opplever vi også at de murene vi har satt opp for å beskytte oss, er noe vi ikke trenger lenger. 

 Salme 51,8:  “Se, du vil ha sannhet i menneskets indre, så lær meg visdom i hjertets dyp!”

 Joh 8,32: ”Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.”

Det er veldig slitsomt å leve slik. Når vi møter noe som er vanskelig å takle, så ser jeg nå at det er noe inne i meg som reagerer. Den ”stemmen”  sier for eksempel at jeg skal gjøre alle til lags, eller at det er farlig med mennesker som er sinte på meg.

Jeg har nettopp lest en bok som heter ”Relasjonenes DNA”  (Hermon forlag). Den skriver om ”fryktens dans”. Den sier at vi har alle såre punkt, og når disse punktene blir tråkket på, kan vi reagere unormalt sterkt, og gi andre skylden for våre reaksjoner. Men, står det :”Det problemet du har med en annen person, er ofte problemer du har med deg selv.”  Dette har jeg opplevd er sant. Det kan være smertefullt å se innover i seg selv, og innrømme at en har problemer. Et kirurgisk inngrep er vondt, men så blir det så godt etterpå når såret er legt.

 Lukas 5,31: ” Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.”

Were you there when they laid him in the tomb?

Were you there when the stone was rolled away?

Kjære Jesus.

Då du hengte på korset, tenkte du på meg då?

Tenkte du på meg då du kasta deg i Gud Faders favn og sa:

”Eg gjev meg over til deg, Far?”

Då du tok all verdens synd og skam, tenkte du på mitt liv då?

Du måtte jo dø der, då du kom til Gud Fader med all verdens synd,

og med mi synd.

Eg trur at du tenkte på meg då.

Og då du steig ut av grava, tenkte du:

”Her er eg,

levande,

eg har vunne siger.

Kom, Ottar, overlat ditt liv til meg.

Nå kan eg gå med deg i livet.

Eg har sona alt for deg.

Tatt di synd, skam, elendighet, dine ureine tankar,

dine kvasse og sårande ord,

din stolthet, misunnelse, ulydighet.

Eg hadde det med meg på korset,

derfor måtte eg dø.

Du skal få leva.

Eg skal gå med deg i livet ditt.

Tett attmed deg, hjelpa deg,

gje deg det du treng for kvar dag.

Halda deg i handa.

Kom med livet ditt til meg, så går me i lag!”

Takk Jesus!

Eg er glad eg var med der på Golgata.

Og i hagen då du stod opp av grava.

Det var meg du såg etter då du kom ut or grava.

Det er meg du ser etter i dag for å visa at du lever.

Og så har vi noko ilag:

Du har bilde av meg i di hand.

Du har sagt at du har teikna meg i dine  hender,

og når eg kjem til Himmelen ein dag, vil eg sjå i handa di,

sjå korleis eg ser ut for deg, i ditt auga.

Dei hendene du sikkert ofte legg opp til hjarta ditt,

der har du bilde av meg, og eg ligg ved ditt hjarta.

Det gjer meg glad når eg strevar her i livet mitt,

du har bilde av meg, heilt inn til ditt hjarta.

Då veit eg at du hugsar meg og held meg endå fastare i handa.

Det ville eg sei takk for i dag.

Det gjer meg trygg.

Takk Jesus!

Myers-Briggs personlighetstyper oppdaget jeg for første gang i Tonje Haugeto Stangs Trivsel og tjeneste. Mennesker kan for eksempel være introverte eller ekstroverte, samtidig kan de være sansepersoner eller intuitive personer. En introvert person trenger mye tid alene for å få ny energi, mens en ekstrovert henter energi fra det sosiale fellesskapet. De liker å være tilstede der det skjer. En sanseperson har øye for det praktiske og jordnære og liker at ting er som det har vært, mens en intuitiv person er visjonær og tenker lettere nytt.

Jeg er en introvert person og trenger mye tid alene. I mange år har jeg hatt dårlig samvittighet for det, for jeg burde ha vært mer sosial og greid å være tilstede på flere sosiale arrangement.
Jeg har også sett veldig opp til de som er visjonære, som tenker nytt og er raske til å forlate det gamle. Jeg har til og med tenkt at disse er mer åndelige enn de som holder seg til ”de gode gamle tradisjonene”. Men jeg har skjønt nå at det ene er ikke mer åndelig enn det andre, det er bare det at vi er forskjellige, og det er helt naturlig.

I Salme 23 står det at vi skal få følge etter hyrden, der han leder oss. Ofte hører vi mer på de forskjellige ”bjøllesauene”, som sier til oss : ”gå etter meg, vær som meg.”
Det flotte er at vi skal få følge etter hyrden på vår måte og i vårt eget tempo.

Salme 23, 1-3 : ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld”.

Salme 139,14 : “Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk.”

Jeg har båret mange masker, en har vært at jeg skal være snill. Det er slitsomt å bære maske, for en må hele tiden passe på at folk får det rette inntrykket av en. Og så vet en at det er ikke slik en egentlig er. Jeg var livredd for at andre skulle se bak fasaden. Men vet du hva? Det er ikke farlig å vise hvem en er. Det er ikke farlig at andre får se dine svake sider, eller vite om dine nederlag. For meg har det ført til at jeg har fått mange fortrolige venner som godtar meg som jeg er. Jeg har også begynt å tro at Gud liker meg og elsker meg som jeg er, selv om han vet alt om meg.
Selv om det er litt skremmende å ta av masken, vise andre hvem en er, så er det verdt det!

Sefanja 3, 17 : ”Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet.”