Bårefellesskap

2. januar, 2014

Mark 2,1–5:  Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.  Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»”

Denne fortellingen om de fire mennene som kom til Jesus med den lamme vennen sin, er et fint bilde på forbønn. Flere forfattere har kalt det bårefellesskap.

Han følte seg sikkert lite vel den lamme som lå der på båren. Han var helt avhengig av de andre, kanskje misunnelig på de som var så uavhengige og greide seg selv. Tenk om han kunne ha byttet med en av dem!

Tenk deg fellesskapet vårt som et slikt bårefellesskap.

«I ekte fellesskap er det ikke noen som bare hjelper og noen som bare er trengende», har noen sagt.

For alle har en båre; alle har vi noe som vi skammer oss over, som vi ikke får til, som vi er bekymret over; som vi har lyst til å gjemme bort, som vi er redd for.

Et bårefellesskap er et fellesskap der vi gir og tar imot hjelp fra andre. En gang er det jeg som trenger hjelp, en annen gang er det du.

Jeg har fått oppleve å være med i slike bårefelleskap de siste årene. Der den ene ikke føler seg bedre enn den andre.  Der vi alle har kjent hvordan det er å ligge der på båren, svak, hjelpeløs, skamfull.

Du er veldig sårbar når du har noen som bærer båren din. De ser deg i din svakhet, de kan skade deg hvis de mister deg. Men noen ganger trenger vi disse vennene som kan bære oss til Han som sier:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.»

Matt 11,28

 

Send på epost til en venn Send på epost til en venn